Oeyvind og mannen i huset- Ion
Stupina er en liten plass 6 mil nord-vest for Constanta vi ikke fikk tid til å oppleve, annet enn den lokale kafeen og hjemmet til Ion. Vi ble invitert hjem av sønnen i huset, men Ion var tydelig sjefen og visste nok godt hvor både skapet skulle stå og hvor David kjøpte ølet. Han var kanskje til og med sjef for hele byen og området for alt vi veit, hvert fall om vi skal dømme på framtreden og tale-evner. Med den fullblåste magen sin, konemishandlerbarten og skravla som gikk i et sett kunne han sågar sklidd rett inn i det her berømte maleriet. Vi forstod ikke så mye av hva han fortalte, bortsett fra om vi prøvde oss på dattera i huset fikk vi tissen kappet av og skal vi på do må vi gå ut bakdøra. Hvis ikke vanker det bank. Han skravla videre. Mulig han hadde vært i Italia og mulig han hadde seilt Nordøst-passasjen, alt ble liksom sagt så fort og på rumensk.
Sjefen plasserte syklene våre trygt i car-porten og parkerte bilen foran, mens kona Miranda stelte istand et cottage cheese-måltid vi ikke har spist før. Det var hard kost og måtte nytes sammen med en god porsjon viljestyrke. Det gikk til slutt, men resultatet kunne vi vært foruten. Dagen etter måtte vi fortsette til Mangalia med mageknipe.
En av turens stoerste utfordringer
Vi gjemte syklene innerst i garasjen
