I dag var det nærmest perfekt sykkelføre. Etter en tung dag i går føltes det bra å våkne opp til flate veier og vindstille vær. Første mål for dagen var å sykle den snaue mila bort til en kro der vi skulle finne vann. Bånn Gass - No Limits og vi var der på 20 min. Humøret var kjempe og vi følte oss i toppslag. Bånn Gass - No Limits, vi fortsatte og fortsatte. Kl halv to hadde vi sykla fem mil. Vi heiv i oss pesto-pasta og pølser. Bånn Gass - No Limits. Kl kvart over fem hadde vi sykla 9,5 mil. Vi sa oss fornøyd, meget fornøyd. Vi følte til og med at vi kunne fortsatt enda lenger hadde det ikke vært for at vi måtte handle inn litt mat i Sodenkylä. Vi er slitne og kommer nok til å merke det i muskler i morgen. Likevel legger vi oss med et smil om munnen og følelsen av at vi faktisk vil klare å sykle helt til Kapp Agulhas.
Humøret var ikke like på topp i går.
Men likevel fortsatte vi sørover selv om rutebussen til Mo I Rana frista.
Finland er fullt av romslige offentlige toaletter.
Man kan saktens spørre hvorhen all denne voldsomme sykkelenergi kommer fra, men blant oss tre levner det liten tvil om at finsk kosthold rommer svar. I Finland inneholder nemlig all mat opptil flere ganger så mange proteiner som i Norge.
Brød: 4,5 g pr. skive.
Kjeks: 1 g pr. kjeks.
Potetmos: 8,6 g pr. 100 g.
Melkesjokolade: 6,3 g pr. 100 g.
Salami: 21,6 g pr. 100 g.
Pirkka pasta og Pirkka pølser - et proteinrikt måltid.
Dagens høydepunkt: Å oppdage at den finske kampanjen om at Julenissen bor i Rovaniemi er mer vellykka enn den at Satan bor i Sodenkylä.
