Kimberley er hovedstaden i Northen Cape, et diamant-eldorado og byen med Det store hullet. Siden vi nå nærmer oss turens mål med stormskritt fant vi ut at vi måtte legge inn et stopp på denne interessante plassen.
I 1871 dreiv Esau Damon, kokken til en storkar, og gravde i en haug som straff for litt ugang. Han kom da over en 16 gram stor diamant. Folk gikk av henglsene og i løpet av en måned var to-tre tusen karer i gang med hakker og spader i haugen. Av gravinga ble det til slutt en gruve, og byen som vokste fram rundt ble kalt "New Rush" eller "Vooruitzigt" på nederlandsk. Det var ikke før kolonimakten Storbritannia kom for å sjekke ut forholda at byen fikk dagens navn. Koloniministeren syns New Rush var litt for corny og det andre navnet klarte han hverken stave eller uttale. De kalte derfor opp stedet etter ministeren. 34 år med hakking og graving tok det å gjøre haugen om til et svært hull. Det ble 240 meter dypt og 463 meter bredt og er blitt til litt av en attraksjon.
Jørns kamerat Mark ble også med for å ta en titt på hullet.
Vi var alle enige om at det var et stort hull.
Innendørs hadde de diverse informasjon og diamanter å by på.
Foruten å oppleve Hullet har vi spist godt, slappet av og kost oss. Dagen vi ankom byen bestemte vi oss for å sjekke ut hva byen hadde å tilby på kveldstid. Vi traff på to interessante typer som dro oss med på en rundtur i Kimberleys gater og kroer. Med europeiske aner fortalte de stolt om byen sin og om fjellsprengersertifikatet den ene hadde fått samme dag. Kvelden fikk imidlertid en brå slutt i det vi stoppet innom en bensinstasjon og våre oppildnede guider traff på noen mørkhudede medborgere. Det ble fort klart at begge to befant seg ganske langt ut på den høyre side i politikken. Drøye rasistiske meldinger kom i strie strømmer, og like etterpå lå en guide nede med brekt nese mens den andre fløy rundt med et kutt over øyet. Heldigvis kom en annen svart mann med en kjøkkenkniv løpende og fikk roet situasjonen noe, før en hel politpatrulje stormet til stasjonen. Guiden som fortsatt befant seg på bena fortalte liksågodt også hva han syns om de svarte politimennene, og var fortsatt like høyre-ekstrem og høylytt i sine beskjeder. Politiet bare ristet på hodet og sendte alle mann avgårde. Bare vi stod igjen. Politiet fikk dårlig samvittighet sa de, og kjørte oss hjem. Med det var kvelden brått over. I morgen legger vi ut på turens siste etappe!
