En enorm russisk grensepost tok oss imot, om ikke med åpne armer så hvert fall ganske faste og effektive.  En smertefri grensepassering senere kunne vi tråkke forbi kjørende halv-vrak og inn i grå luft. Nogenlunde som forventet. Veien var på den andre siden langt over hva vi hadde forventet,  den var ny-asfaltert.

Varm velkomst

På finsk side av grensa lå det rekker med tømmer så langt øynene våre kunne se. Da vi kom over på russisk side, som kanskje har litt mer liberale utslippskvoter, passerte vi en gigantisk cellulosefabrikk. Om noen veit noe mer om hvordan dette systemet fungerer setter vi pris på en utredning!

Et skilt like ved teltplassen som vi foerst saa da vi vaaknet

Ruta til St. Petersburg, vårt første mål i landet, hadde vi ikke helt kartlagt, men vi møtte en fyr kvelden før vi skulle passere grensa, som ga oss noen tips. Vi så oss derfor ut en overnatting på gjestehus i Kamenka, en liten by langs A-125. Vi nærmet oss byen da mørket begynte å falle på, perfekt tid for et koselig gjesterom! Da vi nærmet oss bebyggelsen begynte vi imidlertid å stusse litt da vi passerte flere skytebaner og  svære murbygninger med stridsvogner utenfor. Det viste seg at Kamenka var en enorm militærleir. Gjennom militære kontrollposter så vi grå høyblokker reise seg i månelyset. En hel by med uniformskledde innbyggere. Soldater stirret godt på oss da vi entret byen. Enkelte gapskrattet liksågodt. Det er vanskelig å si hvor mange mennesker byen inneholder, men 10-20 000 soldater er et overslag som nok ikke er helt på jordet.

Nordkapptunnelen var kanskje ikke saa aller vaerst likevel

Vi syklet forbi marsjerende tropper og bort til en slags kolonial der vi dristet oss til å spørre om det fantes noe gjestehus i leiren. Det var det visstnok, og to unge menn ville gjerne vise oss veien. Vi fulgte etter, gjennom en  svær port der alle kjøretøy ble grundig kontrollert, og bort til en av disse blokkene. Jørn gikk inn for å høre hvordan det lå an med gjesterom, men fikk et slags negativt svar. Vi så ikke så mange grunner til å henge rundt i Kamenka lenger så vi tråkket videre i måneskinnet. Etter å ha passert en tynn Rasputin-lignende fyr med skjegg satte vi kurset inn i skogen for en teltplass. Vi la oss godt inn i skogen,  i hva vi trodde var utenfor militært område.

Russisk landskap slik man ser det for seg

Det skulle vise seg at vi hadde etablert campingplassen vår midt i et skyttergravområde. Men som vi har lært av fenrik Berntsen på feltuka ved Harald Haarfagre holdt vi lysdisiplinen oppe og lydvolumet nede. Alt gikk vel og dagen etter kunne vi trille syklene forbi knuste vodkaflasker og annet søppel langs A-125.

Paa vei inn til St.Petersburg

Etter noen flere mil møtte vi kysten i form av tungindustri og sandstrender, og like etterpå: St. Petersburg. Vi hadde reservert et rom på hostellet 7 Bridges. (Adressen dit fikk vi slått opp i garasjen til en finne med gebrokken engelsk, høre-apparat og afasi hvor vi kjøpte nye flagg til BOB-hengerne våre, men det er en annen historie). Etter å ha sykla gjennom halve byen fant vi bygget. Problemet var bare at det lå i et noe suspekt område, det var ingen skilting til 7 Bridges og det var blitt mørkt. Bygården lå innerst i Labutina street, dekket av historisk støv som har at originalfargen kan ha vært hva som helst. Nå er bygget hvert fall grått og beboere kunne fortelle at det er et eller annet hostell i 3. etasje.  Jørn gikk opp for å sjekke, men ingen svarte da han hamret på døra til leilighet 34.  Han kom ned og fortalte om en mørklagt trappe-oppgang, knuste ruter og sliten mur. Øyvind forsøkte å ringe verten, men nummeret på nettsiden var utdatert. Det så mørkt ut, men vi fikk til slutt tak i den nåværende husverten, Tim, som fikk ei venninne til å åpne for oss. Døra til leilighet 34 åpnet seg og liten oase åpenbarte seg. Vi fikk et flott rom som vi fylte med skittent utstyr og la oss godt til rette i en koselig liten seng. Det har vært noen hektiske dager i Russland hvor vi har lagt bak oss 23 mil på to dager, men nå skal vi hvert fall kose oss i St. Petersburg.

Ifoelge Mandal Videregaaende Skole bor det fort 40 000 mennesker i denne blokka