Ni mil utenfor Savonlinna våkna vi opp i et over gjennomsnittlig fuktig telt. Det var ned mot null grader og vi begynte å föle oss stöle etter en uke og 70 mil på sykkelsetet. Vi var derfor glade da vi mötte på en veivende Janne langs hovedgata i Savonlinna. Han forklarte oss veien hjem til mora si, Mirja, og oste forran i sin röde Opel. Vi syklet de 6 km hjem til Mirja der vi mötte Janne igjen. En god overaskelse fikk vi da han allerede hadde varmet opp saunaen og Mirja hadde dekket på til kveldsmat. Herlig, og over all forventning med tanke på at dette er en fyr Jörn bare såvidt slo av en prat med på Sjösanden Kolonial.

Helt til höyre: en tradisjonell tyttebärsaus finner bötter nedpå i litervis

För vi kom så langt gikk vi gjennom alle deler av syklene våre og utstyret vårt. Janne er nemlig en av de mest sykkelintresserte menneskene vi noen gang har mött. Allerede för vi stoppet syklene våre hadde han kommentert at Jörns kjede var for slapt og stilt flere spörsmål om Spot'n vår og Brooks-setene våre. Inn i sykkelgarasjen ble det ofor en full overhaling. To timer etterpå kosta vi på oss förste dusjen siden Rovaniemi og med en påfölgende sauna ble vi renere enn vi har värt på en måned. Mirja hadde til og med redd opp til oss så en natt i seng ble det også på oss.

I Jannes sykkelgarasje

Höydepunktet: Da Janne neste morgen dro oss med på sykkeltur. Vi er jo glad i å sykle alle mann.