Det vil være et stort hull i fortellingen om vår reise gjennom Tyrkia dersom ikke selveste Mustafa Kemal Atatürk nevnes. Desverre kan vi ikke publisere denne bloggen før etter vi har forlatt landet, dette for ikke å bryte Tyrkias grunnlov. Det er nemlig hverken lov til å kritisere landsfader eller "tyrkiskhet" her til lands.

Atatürk ble kjent under første verdenskrig som den eneste ubeseirede ottomanske kommandør og regnes den dag i dag som en svært dyktig militær strateg. I kjølevannet av Det Ottomanske Rikets sammbrudd ledet han Den Nasjonale Tyrkiske Bevegelse i krigen for tyrkisk uavhengighet, vant over Ententemaktenes styrker og dannet regjering i Ankara. Han grunnla den tyrkiske republikken og var landets første folkevalgte president. Til tross for at han var troende muslim lot han kalifatet bli oppløst og gjorde Tyrkia til en sekulær stat. Han innførte en rekke reformer, styrket landets infrastruktur og forandret skriftspråket.

Mustafa Kemal Atatürk må uten tvil ha vært en av verdens fremste statsbyggere og forut for sin tid. Han flyttet hovedstaden til Ankara, som ligger midt i landet, og samlet et stort land med forskjellige folkegrupper ved å fremheve nasjonalistiske aspekter. Vi har sett statuer av ham over hele landet. Han er avbildet på mynter og frimerker. Det er bilder av ham overalt. På hver eneste bensinstasjon, på hver eneste kebabsjappe, hvert hotell, ja selv i Ankara Olympiske Svømmehall. Atatürk var jo en stor svømmer og svømte over Bosporos i sine glansdager.

Til tross for at Atatürk ble valgt gjennom folkeavstemning hevder flere at han styrte diktatorisk eller var en diktator. Hvorvidt det er noe i dette velger vi ikke å spekulere i. Dette med at han ikke kan kritiseres selv den dag i dag finner vi imidlertid besynderlig. Youtube ble angivelig stengt siden det fantes kritikk av Atatürk her, og i løpet av de siste årene har flere mennesker blitt arrestert for å ha uttalt seg kritisk til landsfaderen. Da professor Atilla Yayla ble arrestert i 2008 fikk dette noe internasjonal dekning.

Vi måtte pent vise passene etter å ha tatt dette bildet.

Det at ytringsfriheten er begrenset i et land 250 000 nordmenn besøker hver år er imidlertid noe som sjelden nevnes i norske medier.