Jørn begynte å føle seg uggen i dag. Siden han hadde feber og hodeverk bestemte vi oss for å sette opp teltet og ta en tidlig kveld slik at han fikk hvilt seg frisk igjen. Syrerne er  nemlig så gjestfrie og sosiale at det kan bli litt mye til tider for en syk mann. I Utkanten av en landsby spurte vi derfor om tillatelse til å sette opp teltet på en plen noen sauer gresset på. En fyr på moped sa at det måtte vi bare gjøre før han oste avgårde for å fortelle hele bygda at de hadde fått besøk. Folk strømmet på, voksne kom og inviterte oss inn på te, middag og overnatting og ungdommer freste rundt på mopeder så unger fløy til alle kanter. Det var folk var overalt. En ville at Jørn skulle ta bilde traktoren hans, et par voksne ble fornærmet over at vi takket nei til tilbudet om å sove inne og en ville absolutt at vi skulle vaske oss i krana hans.

Traktorbildet.

Siden vi har hørt så mye om at tyveri er et ikke-tema i Syria og siden det var flere voksne i nærheten av teltet vårt tok vi med oss verdisakene men forlot teltplassen for et te-selskap. Noen gutter tilbøy oss skyss og straks freste vi rundt i byen på disse mopedene. Turen til te-selskapet utviklet seg etter hvert til å bli rene råninga. Fram og tilbake, rundt omkring gikk det til vi ble sultne og slo oss til rette i en skobutikk. Der knasket vi i oss hver vår falafel mens gutta stolt viste fram kanalsortimentet sitt, noen av en litt suspekt karakter. Etter et par timer med mopedkjøring og TV i skobutikken var det på tide å returnere til teltet. Gutta kjørte oss såklart. 

Gressletta med teltet vårt var i like mye kaos som da vi forlot det. Unger som helt tydelig hadde ventet på at vi skulle komme tilbake heiv seg straks over oss igjen og ville bli tatt bilde av eller fortelle hva de heter. Inne i teltet var det også kaos. Noen nysgjerrige sjeler hadde åpenbart vært interessert i hva vi hadde i veskene våre, som nå lå slengt hulter til bulter der inne. Noen ting fant vi også igjen utenfor. Etter en stor leteaksjon hvor alt av unger, ungdommer og mopeder var involvert i et voldsomt styr fant vi igjen alt utenom to tomme minnekort til kameraet. Det fikk bare være. Noen voksne fikk jaga hjem ungene og vi fant soveposene.

Endelig tenkte vi, var en svært innholdsrik aften ved vegs ende. Det gikk imidlertid ikke lange stunden før de tøffeste ungdommene kom tilbake igjen. De var visst ikke like fornøyd med at en så spennende kveld nå skulle være overstått. Etter at vi ga beskjed om at nok var nok og ventet en halv time på at de skulle bli lei, fant vi ut at vi måtte si klarere fra. Da de begynte å rive løs barduner, kaste stein på oss og forsøke å komme seg inn i teltet, sprang vi ut og skremte dem litt. En gutt på omtrent tjue år som vi huket tak i var nærmest på gråten etter å ha fått litt skjenn. Uansett roet alt seg etter det og vi fikk til slutt en god natts søvn. Syria er et fantastisk spennende land å reise i, men telting i landsbyer er ikke noe vi anbefaler eller kommer til å gjenta videre. Maken til vilter ungdom har vi sjeldent vært borti.

Det var hverken manko på mopeder......eller unger i bygda.

Man skulle tro denne karen har en minimal blindsone.

Noen ganger tar det litt på, spesielt når man ikke er i form.