Den 4. mai kryssa vi endelig grensa fra Etiopia til Kenya. Før det veksla vi de resterende Birrene vi hadde i et lokalt vekslingskontor og fikk samtidig advarsler som "It is impossible to bicycle in Kenya at this time", "There is too much rain and the road is too rough!", "The water will come and take you and you will die!", "There are cheeta and lions!", "It is not safe, you need protection from the shifta from Somalia!", "All the bridges are broken!", "You will not make it!" og slik fortsatte det... Vi fikk stempla ut passa våre rett før etioperne tok lunsjpause, sykla forbi noen vakter på grensa som ikke fulgte særlig med, og gikk inn på immigrasjonskontoret på kenyansk side. Der møtte vi to hyggelige typer som solgte oss et visum hver og vi var inne i Kenya!

Vi fikk oss raskt noen nye venner i Kenya.

Vel fremme på kenyansk side av Moyale måtte vi innse at det ikke var særlig mye mer å finne på her enn på etiopisk side. Men siden vi planla å oppdatere bloggen og bruke det lynkjappe nettet vi hadde blitt lovet valgte vi å bli en natt likevel. Hotellstandarden i Etiopia har stort sett vært overraskende bra (bortsett fra toaletter og dusj) og sengetøy har heller vært regelen enn unntaket. Men i Kenya er det visst tilbake på Sudan-standard med madrass uten sengetøy og et fleecepledd fullt av lopper slengt oppå. Etter å ha innkvartert oss var neste steg var å finne noe av den gode (eller i det minste annerledes) maten de skulle ha i Kenya. Vi rusla bort til det som så ut som byens dyreste hotell for å unne oss litt luksus. Selv om det var over 5 etasjer høyt og så moderne ut på utsida, var bygget halvferdig innvendig. Vi klarte ikke å finne en eneste rett vegg, trapp eller tak, og mat var det heller ikke bedre med. Både byggebransjen og restaurantbransjen er på første øyekast ikke på topp her til lands. Det ble til at vi fikk servert spagetti med ketchup og noe gammelt kjøtt. Så var det på tide å bruke internett. Utenfor Cyber Cafe stod det "ULTRA HIGH SPEED INTERNET" og vi kunne nesten ikke vente da vi gikk inn døra. Det ble en skuffelse her også, for det må ha vært den treigeste linja på hele turen og etter 10 minutter ga vi opp å få gjort noe som helst. Siden det var for seint å legge ut på helvetesveien ble det til at vi kjeda oss i et par timer for så å spise kveldsmat på "Prison Canteen", altså fengselskantina i byen. Her fikk vi både Tusker-pils og en kylling som av en eller annen grunn måtte koke i godt over en time. Resultatet var at den hadde konsistens som gummi, men det var så lenge siden vi hadde spist kylling at det gikk ned. Siden det ikke var strøm i byen ble det til at vi rusla tilbake til hotellet i mørket og la oss nedpå med loppene.

"ULTRA HIGH SPEED INTERNET" var en smule overdrevet...

Vaskedama på hotellet ville svært gjerne prøve en sykkelhjelm.

Senga var møysommelig redd opp da vi kom inn på rommet...

...Men det hadde sannsynligvis vært enda verre på Baghdad Hotel II.

Denne "veien" på 450 km vi skulle legge ut på er visst nærmest umulig å kjøre eller sykle på når det regner, og siden det er regntid er jo sjansene store for at det blir regn. Men vi hadde vært heldige for det hadde ikke regna på to dager da vi kom frem og vi håpte det ville fortsette slik. Dessverre våkna vi til høljeregn midt på natta og da vi stod opp regna det fortsatt. Men etter å ha blitt spist på av lopper hele natta var vi lystne på å komme oss videre selv om det ikke skulle være mulig å sykle i dag. Mens vi stod og pakka veskene på syklene kom det massevis av folk bort som mente det var galskap å legge ut på sykkel denne dagen og en fyr tilbød oss en plass i en lastebil. Men vi takka nei og la spente kursen sørover til det som skulle bli en av turens desidert hardeste uker på sykkelsetet.

Det lover ikke bra...

...Men de første kilometerne var heldgvis ikke så ille.Takk og farvel til Moyale.

Et overflødig skilt.

Heldigvis er vi sponsa av Gouda Reiseforsikring.

Været ble bedre utover dagen, men veiene ble bare verre...

Det begynte med et smil......Men det forsvant raskt når vi måtte slepe sykkel, bagasje og henger på til sammen 60 kg gjennom seig leiregjørme der du setter fast beina for hvert steg du tar.

I tillegg til banditter og ville dyr er også veltende lastebiler en risiko.Det ble en lang dag siden vi måtte sykle 82 km på svært dårlig "vei"...

...Men vi fikk en flott kveld i nydelig natur!