Øyvind ble vekt i det som skulle bli vår siste natt på Hotell Agropromeservis av en Jørn som romsterte rundt på leting etter en pose for å spy litt. Det fikk han gjort og etterpå  trengte han en tur på do. Han svingte ut av døra med dorullen i den ene hånda og spyposen i den andre og runda hjørnet ut i gangen tre skritt utenfor terskelen vår. Lenger enn det kom ikke Jørn, og i stedet hørtes bare et brak fra gangen utenfor. Øyvind spratt ut og så fyren ligge langstrak i gangen mens posens innhold blandet seg med gulvets flis og støv. Han fikk dratt vraket opp, ned trappa og inn på toalettet avbildet i forrige blogginlegg. Jørn var bevisstløs et sekund eller to og kunne ikke se ordentlig på noen minutter, men etter en god runde på skåla kom han seg igjen og følte seg overraskende frisk og fin dagen etter.

Farvel, Ostrov

Vi hadde planlagt avreise neste dag, og siden Jørn følte seg bedre og resepsjonisten ga oss noen stygge blikk bestemte vi oss for å følge planen. Det på tross av nattens bradaljer og at snøen la seg på veien framfor oss. Det ble en tung dag på sykkelen. Stiv kuling blåste både snø, regn og hagl i ansiktene våre mens passerende trailere spylte oss ned med slaps.

Etter Ostrov har vi, i håp om å sykle fra vinteren, lagt bak oss nesten 40 mil og mange spennende opplevelser. Vi har sovet på et enormt men folketomt hotell, hos ekteparet Leo og Inna, og på en liten gård hos en gammel kone som allerede hadde barn og barnebarn på besøk. Hos sistnevnte fikk vi servert masse god mat: stekte poteter, løk, kylling og en del annet som var nytt for oss. Vi fikk også litt søvn på stuegulvet og noen gode tips for overnatting i Smolensk.

Tanya til venstre med besøket sitt

Hjemme hos Leo og Inna

Med dattera til Leo og Inna ute av huset stod det to loppekasser ledig

Vi har til nå sykla 2696 km, noe som betyr 2696,- til UNICEF fra våre bidragsytere. Men vi trenger mye mer for å sikre skolegang til barn i Afrika! Vi oppfordrer både bedrifter og private til å engasjere seg!