Etter noen lange dager på sykkelsetet traff vi endelig på byen Smolensk. Et lite høydepunkt vi har gledet oss til en stund. Som vanlig hadde vi ingen anelse om hvor vi skulle tilbringe natta, men vi satset på at noe skulle dukke opp. Det gjorde det også, for akkurat da vi passerte bygrensa bråstoppet en skitten blå varebil med en dødningeskalle på panseret rett framfor oss. Ut av bilen hoppet en ivrig fyr kalt Sergej.

På en såpass lang sykkeltur som det vi har lagt ut på er det ikke alltid man helt vet hva som skjer. Iblant tar turen uforutsette vendinger, og da er det bare å henge med i svingene og gjøre det beste ut av situasjonen.

Øyvind og Sergej

Sergej viste seg å være en flott fyr. Ikke helt stødig i engelsk, men en sykkelfantast til tusen og med en generelt entusiastisk væremåte. Han hadde til og med en kompis vi kunne bo hos. Med sønnen Dennis som los tråkket vi oss gjennom trafikken  til en drabant-lignende bydel der vi møtte kompisen til Sergej. Han het også Sergej og var medlem av motorsykkelbanden Night Wolves. Om ikke like ivrig som Sergej nr. 1 var MC-Sergej også hyggelig og sa vi kunne bo i leiligheten så lenge vi måtte ønske. Det var heller ikke snakk om at  de gjørmete syklene våre skulle plasseres noe annet  sted enn midt i stua.

Det er god utsikt fra niende etasje

MC-Sergej ga oss nøklene og stakk på pub mens den andre Sergej dro oss med på sightseeing og et slag pool. På grunn av at vinteren er i anmarsj må vi desverre fortsette ferden mot Kiev og kan ikke kose oss i denne svært så hyggelige byen så lenge som vi ønsker.

Dennis, Øyvind og JørnI Smolensk låser nygifte en hengelås fast til broa i parken og hiver nøkkelen i elva