Vi hadde vinden med oss ut av Khartoum og kunne derfor trille avgårde 24,8 mil på to dager. Det er varmt som fy så vi må søke ly for sola midt på dagen og hvile oss litt, men siden veien er padde flat og vinden er med oss er det fint å sykle likevel.

Det blir en del pauser både her...

...Og der.

Øyvind har fått inn teknikken på å spise med hendene.Sudan er proppfullt av hyggelige folk.Til og med en konge møtte vi!

En snau time før sola gikk ned den 17. mars svingte vi av veien og ned til en landsby for å høre om overnatting. Der ble vi mottatt som om vi skulle være nær slekt. "Slå dere ned." "Te? Vann?" "Spis!" Vi fikk servert et stort fat med tre forskjellige retter som alle smakte fortreffelig. "Kom igjen nå, spis!" Det var sheiken på stedet som kommanderte så vi heiv innpå. Vi var visst stompet borti en virkelig gjestfri bygd.

Håndvask er viktig i alle muslimske land.

Stedet vi satt i var et slags samlingslokale. Hvitkledde menn satt og lå rundt omkring i et stort åpent telt festet til et lite leirhus. Ved hvert måltid og hver bønn samles de visst der, alle menn hvert fall, og i dag var vi gjester. Noen kunne engelsk og pratet med oss, mange shabbet med hverandre mens andre igjen bare lå og slappet av, slitne etter dagens landbruksøkt. Det var riktig koselig inne i teltet og timene flyr jo i godt lag.

Da det led mot kveld sa sheiken at vi bare kunne sove hos brorens hans, han var uansett i Saudi Arabia for tiden. Så vi ble geleidet til et fint hus litt bortenfor landsbyens samlingslokale. Der ble tre senger bært ut på gårdsplassen mens syklene ble trillet inn. Litt bakvendt kanskje, men i Sudan sover de fleste ute, og hvorfor ikke. Sjansen for regn er minimal, det er trygt og lufta er frisk men ikke kald. Dessuten er stjernehimmelen upåklagelig. Vi sov som steiner.

Det ble en rolig morgen med masse hyggelig prat.Jørn møtte landsbyens eldste mann som visstnok var over 100 år gammel.I tillegg møtte han landsbyens mest mobilinteresserte person.

Det ble et herremåltid til frokost også.Det er snart klart for Sudans første demokratiske valg på 24 år og alle er engasjert!

Gjestfriheten, vennligheten og ærligheten til sudanerne er noe vi blir mer og mer imponert over for hver dag vi tilbringer i landet. Her blir vi fantastisk mottatt hvor enn vi kommer og alle deler på det de har av mat og drikke som den største selvfølgelighet. Når vi spør dem om denne gjestfriheten blir de som regel overrasket og svarer at det er slik man tar imot besøkende. Dersom de skulle ta turen til vårt land ville de blitt tatt imot som gjester der og, mener de. Vi er ikke like sikre, men skal gjøre så godt vi kan når vi kommer hjem hvert fall. Vi har litt gjestfrihet å ta igjen.

Det ble mange triste farvel.

Tannpuss er obligatorisk samme hvor vi befinner oss.