Etter 18 dagers pause i Addis Ababa hadde vi fått nok av både internett og byliv og satte kursen sørover mot Debre Zeit. Vi kom frem til lunsj og hadde fått et tips om at vi måtte stikke innom Alabal Cafe. Etter å ha spurt oss rundt i over en time ble vi imidlertid lei og spiste lunsj et annet sted. Det å spørre seg frem til noe her til lands er ikke bare bare. Først kom vi til en kafe der de ikke hadde noe mat. Den neste kafeen hadde kun injera, denne lokale etiopiske pannekaka som vi ble lei allerede første gang vi smakte den. Det var imidlertid en fyr på denne kafeen som sa at på nabostedet hadde de både hamburger og alt annet vi måtte ønske. Det stemte naturligvis ikke. Da vi spurte ham om hvor Alabal Cafe lå visste han selvfølgelig det og der kom vi definitivt til å få tak i alt vi ville. Men som sagt er det ikke så lett å få beskrivelser til noe som helst her for ingen vil si at de ikke vet hvor noe ligger og sender deg bare i en eller annen retning. Når vi først kommer til en kafe som har noe annet enn injera er det alltid like spennende å se om vi faktisk får det vi bestiller. I 99% av tilfellene er det kun spagetti eller egg som er et alternativ, men likevel får vi enten en porsjon for lite, feil drikke, noe helt annet enn det vi bestilte, osv. Ofte spør vi "do you have spaghetti?" og får svaret "yes". Så tar det 10 min og vi får beskjeden om at "we have no spaghetti". Ellers er det heller ikke uvanlig at vi spør om f.eks. "do you have pancakes?" og får svaret "no, but we have the fish goulash" eller "no, but we have beer". Vi spør alltid "do you have everything on the menu?", for der de faktisk har meny får vi som oftest ei svær blekke, men så har de kun injera. Vi har etter hvert erfart at selv om de sier de har alt på menyen så stemmer det nesten aldri. De 29 første gangene på rad vi bestillte mat her til lands fikk vi feil/ingen mat/drikke, men ved et lykketreff klaffa det slik at vi fikk tre Cola og tre spagetti som bestillt og gullrekka brast. Etterpå har vi imidlertid ikke vært like heldige, en gang fikk blant annet alle bestikk, men kun Jørn og Øyvind mat, en gang fikk vi to Cola da vi bestillte en til hver, og et annet kjent fenomen er at de ikke har det vi bestilte og derfor bare kommer med et eller annet uten å si fra. Titt og ofte prøver vi å bestille f.eks. eggerøre eller mangojuice, men det er visst umulig å oppdrive. 10 minutter etterpå kommer samme bestilling frem til nabobordet. Finner kelneren det for godt å komme med flere kopper kaffe enn bestilt er det bare å glede seg til regninga som blir større en forventa. Prøv for all del ikke å bestille noe annerledes enn det som er vanlig, f.eks. bytte ut ris med poteter (ikke at det finnes uansett) eller bestille ei flaske vann når du når du i tillegg har bestillt ei flaske Cola, for da blir det for mye for servitøren. Dersom du tar turen til Etiopia kan vi også tipse om at du ikke bør bestille club sandwich og håpe på at det er det samme i Norge, og det samme gjelder for pasta carbonara og i noen tilfeller hamburger.

Topp 3 matrelaterte feil i Etiopia

1. Vi bestiller en Cola hver og gir klart beskjed om at det totalt blir 3 stk. Coca-Cola vi ønsker å leske oss med. Servitøren kommer så med 2 stk. Coca-Cola og så raskt han har slengt de ned på bordet har han snudd og gått. Når vi får ropt han tilbake bestiller Andreas en Cola på nytt og Jørn gjør den verste nybegynnerfeilen og spør om å få ei flaske vann samtidig som Andreas bestiller. Servitøren kommer naturligvis kun med ei flaske vann og det tar altså 3 forsøk før Andreas får Colaen.

2. Vi skal spise frokost på et mildt sagt lokalt sted. Jørn bestiller "scrambled eggs", Øyvind spagetti og Andreas sier "I will have the same as him, scrambled eggs". Servitøren ser på Andreas som om han er helt spaca og sier "there are no eggs". Jørn bryter ut "but I just ordered scrambled eggs!". Servitøren ser så helt forskrekka på Jørn og gjentar som om han har gitt klar basked før om at "we have no eggs in this village". Jørn og Andreas må fint belage seg på å bestille det eneste de har bortsett fra injera, nemlig spagetti med kål. Mens vi sitter og tygger nedpå kål og spagett får karen på nabobordet en god porsjon med "scrambled eggs", noe som for 10 minutter siden ikke fantes i landsbyen. Siden vi alt hadde vært i Etiopia et par uker ble ingen overraska, men vi var ikke akkurat i superhumør.

3. For å unngå flere mattabber gikk vi på en bedre restaurant første kveld i Addis Ababa. Vi bestillte en cheeseburger hver og Andreas gikk i tillegg for gresk salat og et glass vin. Vi får alle tre bestikk og venter spent på maten. Jørn og Øyvind får hver sin cheeseburger mens Andreas fortsatt sitter der uten hverken vin, salat eller cheeseburger. I håp om at det kun er et koordineringsproblem på kjøkkenet som ikke er uvanlig her til lands venter vi et par minutter. Når vi så spør servitrisen om hvor det blir av maten ser hun spørrende på oss. At Andreas skulle ha mat hadde hun helt glemt, selv om han fikk bestikk og vinglass. Vi ga ikke særlig mye i driks…

Tilbake i Debre Zeit fortsatte vi sørover etter at en gjeng optimistiske barn brølte ut "GIVE ME THE GOLD!", og vi satte stopp for dagen i Mojo. Der tok vi inn på et bedre hotell og feiret bursdagen til Jørn på hotellrestauranten der vi faktisk fikk alt vi bestillte. Veiene fortsatte overraskende flate neste dag og barna var hakket mindre ville enn vanlig. Så vi koste oss frem til lunsj i dette flotte savannelandskapet. Etter lunsj fikk vi imidlertid vår første afrikanske regnskur. Den varte kun i et par minutter, men mengden vann som kom ned er sannsynligvis like stor som i et kvarter med vanlig "norsk regn". Om et par dager venter rastafaribyen Shashemene og vi gleder oss allerede! (Video er ferdigredigert, men med helt ubrukelig kenyansk internett spørs det når vi får lasta det opp).

Feil mat igjen, men vi må nesten ta det med et smil ellers hadde vi blitt depressive innen vi er ute av landet.

I blant er det like greit å ordne lunsjen selv.Denne gangen gikk vi imidlertid på restaurant i stedet for å koke disse eggene.Injera, her med spagetti på toppen.

I tillegg til kulinariske opplevelser har Etiopia i det siste også kunne by på følgende:

Madrasser.

Hyggelige nordmenn.Tornadoer.I det minste en person som planlegger noe som helst.Kreative hårfrisyrer.Et kombinert apotek og hotell.Veiskilt.Stadige strømbrudd og minibanker som ikke fungerer.Og hoteller der man kan spise injera, men ikke overnatte.Det var overraskende flatt etter Addis Ababa.

Vi møtte på en annen syklist som mente han lett ville sykle fra oss.En klubb for oss.