M-20en har blitt vaar trofaste foelgesvenn de siste dagene. Paa flate veier har vi tilbakelagt 36 mil paa fem dager. Grunnen til at det har gaatt litt treigt er at Joern har slitt med kneet sitt. Det har likevel skjedd mye rart. Vi har sovet i banya, spist forderva svinekjoett, krangla med resepsjonister og virkelig moett den russiske landsbygda.

David, sikkerhetsvakta paa Hotell Tranzit, med sin gjeng

Det er ikke bare bare aa ferdes langs russiske veier. Foruten hardere trafikk blir vi ogsaa stadig advart mot aa sove i telt langs motorveien. I tillegg er maten i de rurale omraadene ganske saa annerledes enn det vi er vant med. Forleden ettermiddag gikk det flere timer foer det endelig dukket opp et "magazin" (butikk). Utvalget var imidlertid av en slik uoversiktlig karakter at Joern kun kjoepte det eneste han visste hva var: hermetiske svinunger. Gjestehus kunne vi den kvelden bare se langt etter, men da teltet var slaatt opp og primusen i gang oppdaget vi at maten var gaatt ut paa dato. Med slagordet "hermetikk kan ikke gaa ut paa dato" startet vi kampen med aa troekket svinekjoett fra sovjettiden ned i magene sammen med finsk fullkornspasta og russisk groennsakskrydder. Oeyvind maatte like foer slutt melde pass, og det gjorde han nok lurt i. Joern nektet aa innroemme laber mathandel og troekket i seg sin andel, noe som ga utslag dagen etter.

Paa grunn av utslitte kneskaaler hadde vi sett for oss noen hviledager i Pskov, en av Russlands eldste byer. Byens tolv hoteller hadde ikke ledig rom for helgen ettersom det tydeligvis er svaert populaert for russerne aa ta inn paa hotell i helgene for litt ekstra kos. Etter mye frem og tilbake fant vi oss til slutt et rom paa Hotel Tranzit mye takket vaere pastor Arne fra Gjoevik og hans armenske kamerater. Og godt var det. Utpaa kvelden begynte Joern aa foele seg daarlig. Feberfrysninger og et utall toalettbesoek preget natta paa hotellet. Neste morgen var det bare aa pakke sykkelveskene igjen, naa med en ekstra rull toalettpapir, og sette kursen soerover mot Ostrov hvor vi haapet paa tak over hodet. Det ble turens foreloepige tyngste mil.